22 35 61 67
post@elna-oslo.no

Barn og strikking

Barn_og_strikkingBarnas Strikkepakke fra SandnesGarn. Inneholder: strikkepinner, 2 nøster fritidsgarn og oppskriftshefte.

Bestill fra vår nettbutikk her.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

TIPS FOR 1. KLASSE
L-97 -arbeide med ulike typer tråd og oppleve gleden ved å mestre enkle teknikker, f eks tvinning, fletting og veving.
Det er altså viktig å lære elevene noe de kan mestre og føle glede ved det. Dette er en viktig tanke å ta med seg inn til arbeid med elevene.

  • VEVEN Når seskåringene er kommet inn i skolen er det viktig at vi tar med noe fra barnehagen. Jeg synes at den lille rammeveven bør følge dem. De blir der kjent med de ulike garntypers egenskaper og trener mye motorikk. De kan også få med seg litt om fargekombinasjoner. De små «teppene» er verdifulle gaver å gi bort eller henge på veggen heime
  • FINGERHEKLING Det er ikke enkelt når fingrene bare er 6 år. Det er vanskelig å få fingrene til å samarbeide slik at ikke løkka blir for stor. Legger de «arbeidet» mellom venstre pekefinger og tommel og tråden over pekefingeren og under langemann, får de god kontroll på løkka. Arbeidet blir da med høyre hånd og er en fin forøvelse til strikking.( Motsatt for venstre hendte, de bør absolutt lære å strikke motsatt veg.) Snora de greier å få til kan brukes til mye. F eks en bokorm: fest ei trekule i ene enden og tegn på med øyne og munn. I den andre enden lager de en liten dusk til hale. Har ofte knytt ei snor rundt høyre reim på sekken for at de skal begynne å lære forskjell på høyre og venstre.
  • TROLL En kan bruke alle disse teknikkene som tvinnig, fletting og fingerhekling til å lage håret til et felles troll. Lag det stort i tykk papp og mal det, selvsagt en temaoppgave hvor vi arbeider med troll og synger om rokketrollet vårt. Bruk hullmaskina til å lage hull hvor du kan feste alle produktene. Bruker å bli et herlig troll.

TIPS FOR 2. KLASSE
L-97 –bli kjent med naturmatrialer som tre og ull, og gjennom bearbeiding, f eks spikking og toving, få erfaring i å framstille enkle bruksformer.

  • FINGERSTRIKKING (Lysbildeserie.) Dette er en teknikk som fenger elevene. Er du så heldig å ha en 4. eller 5. klasse som kan teknikken er det å benytte seg av dem som «lærere» den mest effektive måten å lære bort denne metoden på. Bildene skulle illustrere godt hvordan en går fram.

1. bilde: viser hvordan en tvinner tråden rundt venstre hånd, fest den i tommelen og gå i slalåm til lillefingeren og tilbake.
2. bilde: du legger tråden inne i hånda ovenfor tvinningen-
3. bilde -og løfter tråden som er på fingeren over tråden som du la inn i hånda. Dette gjentar du i det «uendelige»
4. bilde: og til slutt har du ei fin snor.

Denne teknikken er fin til å bruke å lage en blekksprut med. Lag fire 40 cm lange remser med fingerstrikking. Fest de rundt et lite rundt restegarnsnøste. Med påsydde (limte) øyne er det ingen som er i tvil om at dette er en hyggelig oktopus.
Enkelte år har det gått sport i å lage lengst mulig fingerekling. Rundt skolebygningen osv. Da blir det mye garn som går til «spille». Disse nøstene har vi gjemt på og de er kjempefine å ha til å veve med seinere, hvis dere har en litt større vev på skolen
.

  • TOVING Det er vel ikke så enkelt å skape bruksformer på dette trinnet. Men det er noe barn liker å holde på med. Barn og vann! Vi har brukt den grå ulla og laga mus. Litt vanskelig å få den avlang, men når ører og øyne kommer i en ende og halen i den andre er det ingen tvil lengre. Musa får selvsagt bo i ei skoeske der har den sjølvved teppe på gulvet, og er stor stimulans til språkutviklinga på det stadiet.
  • BLOMSTERENG Vi må ikke glemme det vi lærte i 1. klasse. En ny oppgave med fletting tvinning, fingerstrikking osv. La de få grønt og mange blomsterfarger å arbeide med dett kan monteres på ei papplate eller syes på ei strie. Det blir en fin blomstereng og eleven kan gå og fortelle at jeg har vært med på akkurat den blomsten.

TIPS FOR 3. KLASSE

l-97 -øve seg i enkle sammenføyningsteknikker, f eks håndsøm, enkel hekling,toving og fletting i tekstil arbeid.

  • HEKLE en bokorm. Det å bruke heklekroken er en ny erfaring for de fleste. Men de greier det. Husk teknikken med venstre hånda som holder arbeidet og høyre som gjør arbeidet. Det er vankelig for dem å holde kroken rett, nemlig som en blyant og ikke en strikkepinne.Både oppgaver som blomstereng og trollet kan brukes her hvis ikke de er brukt før.
  • SAUEN som tema ville jeg valgt i 3. klasse. Der skal de holde på med husdyr. Norges husflidslag, Kom skal vi klippe sauen er ei bok som kan anbefales. Er en så heldig at en har et bondekvinnelag eller museum i nærheten kan en utnytte kunnskapen de sitter inne med. Det å få noen som kan vise dem hvordan en karder og spinner er verdifullt. Deretter skal de prøve selv. Begrensningen er vel ofte tilgangen på karder. Jeg har latt de få spinne på håndtein (selvlaget av rund plate som du finner i enden av papirruller og tynneste rundstokk og en gardinwirekrok). Det kreves altså litt ekstra voksne, men er en oppgave vi må prøve å få tid til slik at de lærer seg hvordan tekstiler blir til. Av garnet vi da laget har vi prøvd å strikke noen bitte små lapper,(det kreves at det er mange som kan hjelpe til.) Disse har jeg satt sammen til en sau med identisk lukt til og med. Dette blir da temaundervisningens praktiske del og med hjelp av bestemødre eller bondekvinnelaget blir dette en lærerik stund.
  • TOVING Vi har juleverksted på tvers av årstrinnene på vår skole. En av de sikreste aktivitetene der er å tove juleepler. Om det er så kjekt å søle med vann eller at resultatet alltid blir fint fra 1.-7. klasse, er ikke godt å si. Vi bruker å starte med en ulldott og tover til det dekkes med rødt tilslutt. Noen liker å tove muslinger.De lages med lag på lag med ulikt farga ullflor.Når ballen er tørr tar vi en skarp kniv og skjærer inn til midten og der fester vi en treperle. De mest avanserte har fått prøve seg med å lage ullengler eller bjeller. Det krever en litt annen teknikk. En må ha papir mellom for å få til en åpning.

TIPS FOR 4. KLASSE
L-97 -øve seg på grunnprinsipper for strikking og veving i arbeid med enkle former ut fra sine egne ideer og få erfaring med enkel plantefarging.

  • PLANTEFARGING Ideelt skulle dette gått under temaet med sauen i 3. klasse. Men for å vise dem kan en jo gjemme på noen av garnet en spant, vaske det og farge sammen med det en skal farge. Dette er en oppgave som passer best tidlig på høsten . Det blir alltid for hektisk i juni til slike aktiviteter. En løsning er å plukke planter og tørke det. Jeg anbefaler Ester Nilsen: Farg ull med planter, for å få de rette oppskriftene. Plante farging gir ikke de morsomste fargene for 4. klassinger å holde på med (det blir mye gul, grønne, brune varianter), men det er fint å lage et høsttre i disse fargene. Lappestrikking, med små lapper som vi setter sammen til et fint tre.
  • VEVING Det er effektfullt å kombinere trevirke og garn. Det finnes mange muligheter. Langs vann,fjøre, elver kan en finne kvister som innbyr til å legge ei renning på og veve. Eller pusse ei fjøl, slå i spiker,renne og veve. Det blir et fint bilde. Elevene er nå modne for å lære flere vevteknikker. Kjerringtenner bruker å fenge,de vever med to nåler og to farger hver sin veg, pass bare på at det finnes nok vevnåler. På bilde har de også fått til å smette. Mange synes det er artig å lage hus, trær også videre. Det blir liksom et bilde på den måten.
  • STRIKKING I 4. klasse vil det fortsatt være noen som ikke mestre det å strikke. Men mange kan det og de må nå få en oppgave som blir et selvstendig produkt de kan være stolte av. Du bør ha lagt opp masker og strikka første omgang på minimum det antallet du har i klassen. Felles gjennomgåelse av strikking foregår sittende på en stol med ryggen til klassen, hendene høyt løftet. Venstre hånda er den sm holder arbeidet og høyre gjør arbeidet. Husk venstrehendte må få lære det motsatt.Du fanger ikke mange da, men de får noe å prøve på mens du hjelper individuelt. Etterhvert som de skjønner teknikken blir det færre hull i strikketøyet, og det kan bli fine ting som vist på bildet.

Katten som alltid blir fin er laget av 3 firkanter.
Et kvadrat 20 masker,18 riller.
Et rektangel 20 masker,7 riller.
Et rektangel 20 masker,5 riller.
Kvadratet syes sammen fra snippene og fylles med ull, det blir kroppen og de 4 beina.
Det store rektangelet legges dobbelt og formes til hode.
Det lille rektangelet legges dobbelt på langs og blir hale.

Min første strikkebok, (kilder) gir ellers mange gode tips.


TIPS FOR 5. KLASSE
L-97 -lære å bruke symaskin i skapende arbeid, f eks lappeteknikk og maskinbroderi.

AVLASTNINGSARBEID Ingen skoler har nok symaskiner til en hel klasse. Skal du få tid til å hjelpe de som skal sy er det viktig at de som venter er sysselsatt med noe annet. Det viser seg at kunst og håndverksfaget fenger og alle vil gjerne skape noe. På dette trinnet mestrer de strikking så bra st de kan lage seg et penal, pannebånd, dokkeklær. Med enkle oppskrifter greier de fint å arbeide nokså selvstendig. Det er ikke ment at strikking skal være et eget tema på dette trinnet, men det er likevel viktig at de holder ferdigheten ved like. Et lappeteppe som kan brukes til utlodning (penger i kassa til leirskole) er en populær oppgave, det er veldig sosialt å sitte sammen og strikke. Det går også an å sy sammen mange lapper til en lang slange som blir et fint kosedyr å ha i sofaen.


TIPS FOR 6. KLASSE
L-97 -arbeide med å vurdere egenskaper og kvaliteter ved ulike tekstilmaterialer, f eks blank/matt, glatt/ru, gjennomskinnelig/tett, ………….

  • MØNSTERSTRIKK Nå er det på tide at vi så smått begynner å lære dem litt om ulike teknikker som gjør strikketøyet til mer enn en firkanta rillete lapp. De må lære å strikke vrangt, øke og felle. Dette medfører at de får forståelse for hvordan et plagg kan oppstå og hvordan ulike teknikker kan gi flaten ulikt utseende. Hanna Jaacks: Det moderne standarverk, (kilder)vil være til god hjelp for læreren. Disse teknikkene kan brukes til å lage ulike produkter. Skjerf, vest, babysokker vil være mulig å gjennomføre på dette trinnet.
  • VOTTER De mest ivrige strikkerene vil nå kunne gå igang med å strikke votter. RAUMAGARN LVS-3 har tips til votter strikket i vamsegarn på pinner nr.5.

TIPS FOR 7. KLASSE
L-97 -erfare hvordan nye former og mønstre kan oppstå på bakgrunn av lokale og nasjonale tradisjoner, f eks selburosa/åttebladros Ellinor Flor, og bli bevist på egne estetiske valg.

  • ÅTTEBLADROSA Ellinor Flor har skrevet ei bok som heter Rosa heimafrå. Som er en inspirasjon å lese, det gjelder både tradisjon og design. I den boka forteller hun hvordan de første tofarga vottene ble skapt og hvordan hun som designer har sine røtter i en gammel trøndersk tradisjon. Dette er til hjelp når du som lærer skal motivere elevene tiil å arbeide med åttebladrosa. Kaffe Fassett, Praktfull strikking, gir også en del nye ideer på denne stjerna, men kanskje ikke helt i norsk tradisjon. Elevene må nå få anledning til å velge hva de selv vil lage. Rosa kan pynte opp på votter, luer, skjerf eller på lokket på en sekk. Her er det bare å la elevne bli inspirert.
  • ETTERORD Noe av det som har vært argumentet mot strikking på skolen, er at det tar så lang tid. Men det er en oppgave for oss å motivere dem slik at de arbeider med det hjemme. Skal de oppleve strikkeglede må strikkinga skje andre tider enn i kunst og håndverkstimene på skolen.

En av mine 5. klasse gutter sier en dag vi holder på med lappeteppekonkuransen som bondekvinnelaget har startet våren-98: » Når jeg satt meg ned i sofaen for å bli ferdig med lappen min, synes mamma at det så så hyggelig ut at hun tok strikketøyet sitt og satte seg ned ved siden av meg.»
Kan vi inspirere elevene våre til å strikke og på den måten ta vare på norske tradisjoner. Vil vi ha gitt dem en muligheten til å få en hobby som gir mye glede.


KILDER
Bøker hvor du kan finne flere ideer.

  • Helle Blakstad Enersen og Jeanette Werning: Min første strikkebok, Det norske samlaget.
  • Kom skal vi klippe sauen, Norges husflidslag. tlf.:22008700
  • Åse Enerstvedt:Vil du vite hvordan de laget og stelte tøy i gamle dager? Eide forlag.
  • Idehefte: Strikking er kuult. Sandnes Uldvarefabrikk
  • RAUMAGARN LVS-3

Bakgrunnstoff for denne oppgaven:

  • Kaffe Fassett: Praktfull strikking. Eureka forlag
  • Ellinor Flor: Rosa heimafrå. Samlaget.
  • Ingebjørg Gravjord: Votter i norsk tradisjon. Landbruksforlaget.
  • Elisabeth R Heieren: Ull og strikking, Teko Servicekontor.
  • Hanna Jaacks: Det moderne standard verk. Ernst G Mortensens forlag
  • Annemor Sundbø: Kvardagsstrikk, Det norske samlaget.